I vår andre Topcontent Podcast ser Øystein og Tore på de ulike verktøyene vi bruker i vår fjernstyrte organisasjon. Vi prater om Slack Dropbox Chromebook og hvilket fjell i Afrika du bør unngå om du har et viktig styremøte nært forestående. Bla ned for å se transkripsjonen av Topcontent-podcasten.
Tore: Velkommen til Topcontent podcast nummer to. Mitt navn er Tore, og sammen med meg er
Øystein: Øystein.
Tore: Øystein Winje er salgssjefen vår. I dag skal vi snakke om – hva er det vi skal snakke om, Øystein?
Øystein: Vi skal snakke om ulike typer verktøy vi bruker i en fjernstyrt organisasjon, for å gjøre livene litt enklere både for oss og for våre ansatte.
Tore: Ja, akkurat. For det er noe spesielt med vår organisasjon, det er ikke en vanlig organisasjon, ikke en normal organisasjon.
Øystein: Nei. Vi er utradisjonelle på den måten. Ja.
Tore: Ja. Vi er fjernstyrt først, som vi sier. Så når vi ansetter eller rekrutterer noen til vår organisasjon ser vi etter noen som ønsker å jobbe fra avstand.
Øystein: Ja.
Tore: Og det er det flere grunner til. Det er enkelt å rekruttere. Folk er mer tilfredse også, og tilfredse ansatte fører til tilfredse kunder.
Øystein: Ja, det gjør det. Det er også enklere å finne talenter siden vi slipper å begrense oss til talenter som befinner seg i en konkret del av verden. Vi har talenter fra hele verden, noe som betyr at vi kan få bedre folk også.
Tore: Ja, nettopp. Vi kan ansette superstjernene, superstjernene som er tilfreds med å ikke møte på et kontor. Det viser seg at det er mange superstjerner som-
Øystein: Ikke trenger et kontor.
Tore: Ja. Det er noen som trenger et kontor, men det er mange av dem som ikke vil ha det … og noen av dem jobber nå sammen med oss … Så, la oss se. La oss først snakke litt om verktøy. Når vi snakker om verktøy mener vi programvare og sånt som vi bruker. Alle trenger så klart internett.
Øystein: Ja, det er det første.
Tore: Ja, men det er som å si at du trenger strøm, og mat på bordet, og lys-
Øystein: Trenger vann-
Tore: Du trenger vann, åtte timers søvn og sånne ting. Så, internett. Men vårt viktigste verktøy, er det Slack?
Øystein: Slack er nok det vi bruker mest i det daglige. Tenk på tid brukt i en spesifikk programvare. Ja, jeg vil si Slack, og vår interne programvare, så klart.
Tore: Ja. Intern programvare, mener du backend-systemet?
Øystein: Backend-systemet, ja.
Tore: Ja, systemet vi har laget internt for … produksjonen av den massive mengden av innhold som vi produserer. Ja, så det systemet vil være nummer én.
Øystein: Ja. Om vi tenker på tredjeparts … bortsett fra våre egne systemer, ja, det vil være Slack.
Tore: Ja, det vil være Slack fordi vi ikke selger vårt eget system.
Øystein: Nei.
Tore: Nei. For det er for oss, og bare oss … Så Slack. Hva er Slack?
Øystein: Slack er en direktemeldings-tjeneste som på sett og vis, tror jeg, endret noe overalt i verden. Alle mulige selskaper begynte å bruke dette. Det endret hvordan folk kommuniserte. Vi har færre e-poster i omløp. Folk stiller og besvarer spørsmål fra sine kolleger mye raskere enn før, og vi har ikke lenger folk som sitter hele dagen og kun besvarer og sender e-poster til hverandre.
Tore: Ja. Det er morsomt at du sier hvordan det endret seg fordi jeg husker den første gangen jeg hørte om Slack. Jeg satt, – vi hadde en Fika, som er et svensk begrep for å ta en kaffe – sammen med noen andre forretningseiere her på Malta, og vi snakket om … hvordan ting går, slike ting. Og så tar noen opp telefonen og begynner å sende melding med telefonen. Jeg ser bort og sier: «Åh, hva er det?» Han svarer: «Det er Slack.» Jeg bare: «Åh, hva er Slack?» Det ble bare helt stille, og fem personer så på meg på en måte som sa: «Er du tilbakestående? Bruker du ikke Slack?»
Øystein: Det er en ny hype.
Tore: Ja, det er en ny hype. Så alle brukte det, og … så for dem var det så klart obligatorisk å bruke det. Så når jeg avslørte at vi ikke brukte Slack enda, sa de: «Du driver fortsatt butikk? Hvordan funker det? Hvordan kan du overleve uten Slack?» Så ville du anbefalt Slack?
Øystein: Ja, absolutt. Nå har vi brukt det i, jeg vet ikke, et par år, to eller tre år kanskje, og jeg kan ikke se for meg en verden uten. Vi har blitt så avhengige av det å kunne nå kollegaene våre så raskt. Og siden har det blitt et internt meldingssystem hvor brukere legges til når de blir ansatt. Det er mye enklere enn for eksempel Skype, hvor du må legge til kontakter manuelt hver gang du vil kontakte noen. Du har alltid alle i organisasjonen i den samme arbeids-
Tore: Ja riktig. Så før, da vi hadde Skype, måtte alle manuelt legge til noen.
Øystein: Legge til hverandre, ja.
Tore: Ja. Å, jeg husker dette. Det var liksom sånn: «Å, jeg må kontakte Susan. Hva er Skype-brukeren hennes?»
Øystein: Ja, og du lette gjennom e-postene dine for å finne innloggingen eller brukernavnet fra da hun … begynte her.
Tore: Ja, akkurat. Det var pes. Nå kan vi legge til og fjerne folk, og alt er i tillegg trygt. Så vi betaler for det. Vi har en premium-versjon, noe som betyr at alle samtaler er lagret. Jeg vet ikke om Skype gjør det.
Øystein: Jeg er ikke sikker, nei.
Tore: Jeg tror det er en av de tingene som folk klager på med Skype. Bare: «Hvorfor lagrer du ikke samtalene mine?»
Øystein: Men når du sier lagrer, du mener ikke, for den lagrer ikke personlige meldinger, gjør den?
Tore: Nei, Slack gjør det.
Øystein: Gjør Slack det?
Tore: Ja. Jeg tror ikke Skype gjør det.
Øystein: Som arbeidsgiver, kan jeg gå inn og lese meldingene til de ansatte, da?
Tore: Så dette har vi undersøkt en gang, og det viser seg at det kan du ikke. Du kan ikke det, men Slack kan gi deg meldingene. De har det lagret, så de kan gjøre det. Men de har skrevet et sted på nettstedet sitt, at det må være et ekstremt tilfelle for at de skal gjøre det for deg som kontoinnehaver.
Øystein: Riktig.
Tore: Det de derimot kan vise, er hvor mye hver person bruker Slack, hvor mange meldinger de har sendt.
Øystein: Ja. Jeg tror du kan se det som administrator. Du kan i tillegg se det fra et analytisk perspektiv.
Tore: Ja. Så du kan se om noen, dersom det skulle være en disiplinærsak, om noen har vært … aktiv. Jeg skulle si jobbet, men å skrive ting i Slack betyr ikke at du jobber. Ja, men du kan se om noen har vært aktiv eller ikke og på hvilken måte de har vært aktiv … Så det er bra. Jeg tror også det er bra at du ikke kan se det. At jeg, som eier av kontoen, ikke kan se andres personlige meldinger. Det liker jeg på en måte.
Øystein: Ja. Jeg tror det må føles betryggende for folk som skriver, at de føler de kan skrive konfidensielt.
Tore: Ja, akkurat. Å ha muligheten til å se det ville skape en mistillit mellom ledelsen og de ansatte.
Øystein: Ja. Og selv om du har tillit til de ansatte, å ha den muligheten til å gå inn og gjøre det så enkelt, ville kanskje vært en for stor fristelse for mange ledere. De ville brukt dagene sine til å snoke rundt blant-
Tore: Ja, bortkastet tid.
Øystein: Ja, bortkastet tid.
Tore: Ja. Men vi skriver mye i offentlige chatter, så Slack er ikke bare utrolig i seg selv. Du må bruke det korrekt, ikke sant?
Øystein: Jeg er enig. Jeg tror at det å benytte seg av offentlige kanaler fremfor å skrive direktemeldinger til hverandre bidrar til å spre kunnskap, spesielt når du har kanaler hvor mange personer er medlemmer. Hvis du sender den meldingen privat, vil ingen andre dra nytte av kunnskapen som fulgte diskusjonen dere hadde, eller problemet dere to løste, dere i mellom. Så hvis informasjonen du skal til å skrive til en kollega kan være nyttig for andre, bruker vi alltid åpne kanaler slik at flere lærer.
Tore: Nettopp. Og når vi snakker om åpne kanaler, mener vi ikke offentlig på den måten at alle kan få tilgang. Det er bare folk i selskapet vårt, men alle i selskapet kan se hvilken som helst kanal.
Øystein: Ja, nettopp. Du har også muligheten til å ha private kanaler. Det bruker vi ikke så mye.
Tore: Ja. Åpenhet er nøkkelen.
Øystein: Ja, absolutt.
Tore: For i enhver organisasjon, og spesielt i en fjernstyrt organisasjon, er det å spre kunnskap et problem. Det er utfordringen; hvordan man kan spre kunnskap.
Øystein: Den største utfordringen vil jeg si er å spre kunnskap raskt, til alle. Alle vet at det å bli informert om hva som foregår er veldig vanskelig-
Tore: Ja, nettopp. Så å lage private grupper og kanaler er bare dumt fordi det stopper spredning av informasjon.
Øystein: Ja, nettopp.
Tore: Og vi … Ja, offentlige kanaler er vinneren.
Øystein: Definitivt, ja. Jeg tror ikke vi har et problem heller, fordi vi bruker offentlige kanaler har vi ikke et problem med at alle bruker hele dagen til å lese på offentlige kanaler fordi alle skriver til hverandre. Jeg tror man ville lagt merke til det også.
Tore: Ja.
Øystein: Men det kan være. Det er to sider av mynten. Det kan være andre også, fordi det er så mye informasjon tilgjengelig for alle, at folk bare bruker tiden til å lese samtaler hvor de ikke nødvendigvis får noe nytte av informasjonen.
Tore: Ja, det kan skje. Men for oss tror jeg ikke det er tilfellet. Jeg mener, når jeg reiser, og jeg reiser mye, bruker jeg Slack til å lese hva som foregår. Du får dette svarte varslet når noe nytt blir sagt i kanalen. Det er som Facebooks varslinger for meg.
Øystein: Istedenfor å scrolle feeden din, scroller du gjennom Slack og hva skjer i selskapet.
Tore: Ja, det er sant. Og så sier vedkommende jeg reiser med: «Så du er på telefonen igjen.»
Tore: Jeg bare: «Jeg jobber.»
Øystein: Ja, det er ditt sosiale medium, nå.
Tore: Ja, det er mitt sosiale medium. Slack er mitt sosiale medium. Jeg elsker The random channel.
Øystein: Ja. Vi snakker om The random channel, hvorfor vi har den.
Tore: Å ja, The random channel. Jeg tror det er en standard kanal i Slack, faktisk. Den er tilfeldig.
Øystein: Å, riktig.
Tore: Jeg er ikke sikker. Nå blir jeg … Jeg vet ikke, er den?
Øystein: Jeg vet ikke. Vi har hatt den siden vi fikk det. Vi hadde beskrivelse på alle kanaler for å forklare hva bruken for kanalen var, og vår beskrivelse for The random channel; det er ikke-jobb-kødd og vannkjøler-samtaler.
Tore: Okei, ja. Det høres ut som Slack …standard Slack.
Øystein: Jeg trodde du skrev det.
Tore: Kanskje jeg gjorde. Nei, jeg tror Random kan være i enhver Slack. Vi må spørre en annen organisasjon.
Øystein: Ja. Kanskje om noen andre som lytter til denne Topcontent podcasten, vet, at de kan gi oss beskjed sånn at vi slipper å lure på det.
Tore: Ja, nettopp. Så The random channel er brukt for memes og morsomme greier.
Øystein: Ja, for det meste memes.
Tore: For det meste memes, ja. Hvordan er emoji-produksjonen nå?
Øystein: Den går bra. Så du kan ha tilpassede emojis … i Slack. Du laster bare opp en PNG til systemet deres, så genererer den en tilpasset emoji for deg. Så vi har emojier av, mange ansatte har deres egne emojis og … memes blir til emojis og, ja.
Tore: Ja, så vi har den sinte, for forskjellige folk.
Øystein: Ja, sint og trist og glad.
Tore: Ja, sint og trist og glad.
Øystein: Ja. Vi har også merkebaserte emojis, så vi kan legge til vår egen logo til dem og-
Tore: Ja, det er morsomt … Så det du hører i bakgrunnen er-
Øystein: Det er Bo.
Tore: Det er Bo, ja. Han er selskapets kjæledyr. Han har ikke Slack.
Øystein: Nei, det har han ikke. Han skulle hatt en, da.
Tore: Ja, han skulle hatt en.
Øystein: Han er kontorhunden vår, om noen-
Tore: Ja. Så Bo er kontorhunden vår, ja.
Øystein: Selskapets kjæledyr hørtes merkelig ut.
Tore: Ja.
Øystein: Han er selskapets kjæledyr.
Tore: Trivelig fyr. Ja, så The random channel. Ja, emojis. Jeg tror det er slackmojis.com som har mange emojis du kan legge til på Slack-kanalen.
Øystein: Ja, det er til og med nettsteder som bygges rundt Slack nå. Hvor sprøtt er ikke det?
Tore: Ja. Så en ting vi liker med Slack, er at du kan tilpasse, du kan bygge utvidelser til det. Ok, emojiene er en ting, men du kan også installere Slack box som gjør ting, og du kan til og med bygge din egen Slack box.
Øystein: Ja, og det burde være enkelt å bygge dem også.
Tore: Ja. Og dette er en av grunnene til at vi fortsatt bruker Slack. For vi har vel også evaluert andre kommunikasjons-verktøy, ikke sant?
Øystein: Ja. Evaluert fordelene ved Slack. Hvorfor trenger vi Slack? Jeg tror integrasjonen er en veldig stor del av det.
Tore: Ja. Så vi så på, for det er gratisversjoner. Jeg mener, åpen kildekode på en måte … som gjør det samme, men det er billigere.
Øystein: Ja. Og Slack har også en gratisversjon, men det begrenser mengden av integrasjoner du kan ha. Jeg tror det er problemet for oss, fordi vi bruker mange integrasjoner, som Pingdom, for å sjekke om siden vår er åpen eller oppe.
Tore: Ja. Og Metabase, disse automatiske statistikkene som kommer inn. De publiseres på Slack.
Øystein: Vi har også Pipedrive-integrasjon der, som sier meg… Vi snakket om Pipedrive på den forrige Topcontent podcasten, og vi har til og med en Slack-integrasjon for den, som gir oss beskjed om noen solgte noe, at de fikk til en avtale, i Pipedrive. Vi får en varsling i kanalen til salgsgruppa, slik at vi kan feire hverandres seiere.
Tore: Ja, umiddelbar tilfredsstillelse.
Øystein: Ja, på sekundet.
Tore: Ja, på sekundet. Det er som at vi har det istedenfor den bjella.
Øystein: Ja.
Tore: Ding, ding, ding, ding. Som de ringer på … inne på callsentrene. Når noen gjør et salg, får de ringe i bjella og motta «high fives» fra alle.
Øystein: Det er den vanskelige biten med å drive et salgslag. Jeg er vant til å jobbe på callsenter og med salg og alt det der, og å ringe bjella har en veldig effektiv, jeg vil si psykologisk, effekt på folk. Det er noe vi ikke har i en fjernstyrt organisasjon, men dette er noe som har en lignende effekt.
Tore: Ja, avtalen ble vunnet.
Øystein: Avtalen ble vunnet, ja.
Tore: Jeg prøvde å, du kan også sette opp følelser eller emojis; reaksjoner, jeg tror de kaller det reaksjoner-
Øystein: Reaksjoner, ja.
Tore: På innlegg, ikke sant?
Øystein: På meldinger, ja.
Tore: Ja, på meldinger. Så når noen … legger til et prosjekt eller spør om en frist, trykker jeg meg dit for å reagere på det.
Øystein: For å reagere på det.
Tore: Ja, reagere positivt på det … Og jeg tror da vi vurderte … Bo. Må vi klippe neglene hans, Bo?
Øystein: Ja, trolig.
Tore: Trolig, ja. Jeg håper dette ikke vil forstyrre Topcontent podcasten for mye, at Bo går rundt … Uansett, når vi vurderte ulike alternativer til Slack, var problemet integrasjonen. Det var utviklergruppen som sa at de virkelig trengte Slack-
Øystein: Ja. De bruker det mye mer for integrasjonene enn det vi er klar over.
Tore: Ja, for de bygger sin egen, så de-
Øystein: Så klart de gjør.
Tore: Så klart de gjør; de er utviklere. Vet ikke helt hva de kommer til å gjøre.
Taler 1: Topcontent.com – vi skriver og oversetter tekster som søkemotorene elsker.
Tore: Ja, ok. Så Slack er det vi bruker mesteparten av tiden vår på bortsett fra vår egen back-end.
Øystein: Ja.
Tore: Så hva annet bruker vi?
Øystein: Selv om vi begynte å bruke Slack, bruker vi fortsatt nokså mye tid på å sende e-poster med Gmail. Vi gjør det, og jeg tror det er fordi en del av den kommunikasjonen vi utfører via Slack, er saker som haster eller raske spørsmål. Om vi har lengre tid eller skal sende en rapport eller lang melding som ikke haster, blir den sendt via e-post. Men det ser ut til at e-poster er på 2. plass på prioriteringslisten, når det gjelder å få med seg hva som foregår. Om du vet, om det er i en e-post, trenger du nok ikke å se på den med det samme. Men ja, vi bruker en del tid i Gmail.
Tore: Og det er også bra. Jeg mener, når du kan sende en melding til noen, være seg via e-post eller Slack, er det ikke alltid du trenger et umiddelbart svar tilbake. Noen ganger er det greit; jeg har sendt disse spørsmålene. Om jeg får dem innen i morgen eller onsdag, er det innafor. Da vil du sende en e-post for ikke å forstyrre noen, for du vil ikke stresse noen av kollegaene dine, unødig.
Øystein: Nei, nettopp.
Tore: Og ved å sende dem en e-post viser du på en måte at du ikke trenger å stoppe med det du gjør for å svare meg. Bare avslutt arbeidet ditt og kom tilbake i morgen, så kan du svare meg.
Øystein: Ja. Jeg tror at når jeg mottar e-poster som virker å ikke haste, tenker jeg alltid at jeg kan vente en ukes tid med å svare. Men en Slack-melding får du umiddelbart, og om det haster er det viktig at du svarer på den. Ellers kan du be dem sende en e-post.
Tore: Ja. Slack er som å snakke med noen. Det er som å gå bort til dem, kakke dem på skuldra og si «Hei, har du den TPS-rapporten?»
Øystein: Ja, og er ikke det irriterende?
Tore: Ja, det er irriterende, akkurat. Så du vil skille mellom de to måtene å kommunisere på.
Øystein: Ja, nettopp. Jeg tror de åpne kanalene i Slack bidrar til det. Når du ikke mottar en direktemelding, virker det ikke som det haster, kanskje. Og når du fyrer av gårde et spørsmål i en åpen kanal, kan det være andre der som har mer tid tilgjengelig og kan svare, dersom du ikke har tid selv.
Tore: Ja, nettopp. Det er bare om noen tagger deg-
Øystein: Ja, du får en varsling.
Tore: Ja, i … kanalen for tekniske spørsmål har vi, om noen tagget Tore, hva skjer her? Så ville jeg svart.
Øystein: Ja, med en gang.
Tore: Med en gang, ja. Men om de stiller et åpent spørsmål, så ville jeg ikke gjort det.
Øystein: Nei, nettopp. De adresserer det ikke til deg.
Tore: Ja. Så til e-post bruker vi Google, Gmail.
Øystein: Ja, og Google Suites.
Tore: Ja, det er virkelig bra, Google Suites. Så vi betaler for det, og vi får e-post, og vi får Google Drive, og vi får Google documents. Hva heter det?
Øystein: Ja, Google Docs.
Tore: Google Docs, ja. Så, det har regneark, det har den Word-versjonen på en måte. Det kalles Docs.
Øystein: Google Docs, Google documents.
Tore: Mm-hmm (bekreftende). Google documents.
Øystein: Google Spreadsheets og alt mulig. De har virkelig mange verktøy. Jeg mener, de har sikkert 100 forskjellige.
Tore: Ja. Og det er veldig bra, for det er lett å legge til en ny ansatt, og de får alt.
Øystein: Ja, tilgang til alt de trenger.
Tore: Ja, og en e-postadresse … så det er veldig bra. Noe som bringer oss til Google Drive. Bruker du det?
Øystein: Jeg bruker det mye … av to grunner. Det er veldig enkelt å bruke, og den andre grunnen er at jeg bruker en Chromebook, så jeg har ikke Microsoft Office. Jeg kan ikke ha Microsoft Office.
Tore: Finnes det ingen versjon for Chromebook?
Øystein: Nei, ingen til Chromebook. Å, de har en online-versjon, men det er ingen skrivebordsversjon, for det er ikke et skrivebordsbasert operativsystem. Så, jeg bruker Google Drive mye.
Tore: Hvorfor har du en Chromebook?
Øystein: Fordi den er veldig rask. Den blir ikke tregere med tida, slik som en PC eller Mac gjør … Og jeg gjør alt på nett, så hvorfor ha en masse intern lagringsplass som med en tung bærbar datamaskin, når alt jeg gjør er på internett?
Tore: Det er sant.
Øystein: Det er i praksis det en Chromebook er; det er en nettleser.
Tore: Ja, det er en nettleser.
Øystein: Ja, og alt jeg gjør er via nettleseren nå som jeg har Google Drive.
Tore: Ja, det er sant. Hvor mye koster en Chromebook?
Øystein: Det koster fra 200 til 1000 euro.
Tore: Ok, så de er ganske billige.
Øystein: Ganske billige, ja.
Tore: Jeg tror en MacBook Pro koster fra typ 2000 til 7000.
Øystein: Hvorfor trenger du det når du bruker regnerark og Slack?
Tore: Trackpaden.
Øystein: For alle bruker jo trackpad.
Tore: Ja, trackpad. Men kan du bruke en Chromebook offline, om du er på flyet for eksempel?
Øystein: Ja. Du kan skrive i dokumentene dine. Så den har minne, ikke sant? Så du kan skrive i Google Docs for eksempel, og den går til offline synkronisering. Så snart du er på trådløst nett igjen, vil den synkronisere mot disken din. Så du kan bruke den, men du kan ikke lagre store mengder data. Du kan fortsatt skrive dokumenter eller bruke regneark … men du kan ikke samarbeide. Men det kan du ikke på Mac heller fordi du er offline.
Tore: Ja, jeg ville vært offline. Lufthansa har trådløst nett nå, samme med Norwegian.
Øystein: Ja. Skaff deg en Chromebook.
Tore: Skaffe en Chromebook, ja. Kontinuerlig oppdatering … tilkobling til skyen. Skaff en Chromebook. Ja, det er en fantastisk forskjell. 1000, det er en Chromebook av høy klasse.
Øystein: Ja. Jeg kjøpte en av de dyrere. Den var 800. Det er en Acer Chromebook for jobb, så den er i praksis ment for kontor og fabrikk. Og den har normalt med ram, slik som vanlige PC-er, typ åtte giga med ram.
Tore: Er det spesifikasjonene der borte?
Øystein: Nei. Det står ikke spesifikasjoner på den, men den har en Intel Core i5 prosessor, likt-
Tore: Hvor mange gigahertz?
Øystein: Prosessoren?
Tore: Ja.
Øystein: Jeg aner ikke.
Tore: For jeg har en i5 på min MacBook Pro.
Øystein: Det er likt. Det er samme prosessor. Mulig den er bygd mindre, men det er den samme.
Tore: Ja, og jeg betalte typ 2 500 euro for min-
Øystein: Ja, men du betaler for merket, vet du?
Tore: Og trackpadden.
Øystein: Og trackpadden … Jeg bruker den mye.
Tore: Ja, jeg bruker trackpadden mye, hver dag.
Øystein: Du har ikke en mus?
Tore: Nei, jeg sluttet. Jeg mener, jeg har en mus, men det må være en veldig bra mus for at jeg skal bytte fra dette.
Øystein: Ja.
Tore: Ja, jeg brukte det. Alt er lagret i muskelminnet mitt nå, skjønner?
Øystein: Trackpadden er god på denne også. Du har firefingrede kommandoer.
Tore: Mm-hmm (bekreftende). Hvor ofte bruker du den?
Øystein: Aldri, fordi jeg har en mus.
Tore: Ja, men den er veldig bra. Du bruker den aldri-
Øystein: Jeg bruker den når jeg-
Tore: Men ryktet sier at den er veldig bra.
Øystein: Nei, om jeg ikke er på kontoret bruker jeg den, og den fungerer veldig bra. Den er veldig følsom for bevegelsene dine. Du må ikke … Jeg vil si, liksom, presse ned hele padden slik som du må på enkelte PCer … Enkelt trykk sånn som på telefonen din. Det er ikke-
Tore: Ja. Om noen som lytter til dette kan anbefale meg en PC eller Chromebook som har en trackpad, som er sånn som på MacBook Pro; vær så snill og gi meg beskjed, for jeg er lei av å betale for det dyreste.
Øystein: Ja, jeg tipper du brukte … Du kjøpte en veldig dyr datamaskin med MacBook Pro, og jeg tror MacBook Pro er – korriger meg om jeg tar feil – laget for dem som bruker den til tyngre videoredigering. Grafiske designere må bruke den fordi de trenger veldig tung programvare. Om du ikke bruker de tunge programvarene, hvorfor trenger du all den datakraften bare til å browse?
Tore: Vel, den har ikke så mye datakraft.
Øystein: Så hvorfor? Hva betaler du for?
Tore: Vel, så klart, med Apple betaler man alltid dyrt for at det glinser og ser bra ut. Men den er veldig, veldig solid bygget og er av veldig solid kvalitet. Ok, jeg kan se det i øynene dine nå. Du ser på datamaskinen min, og du ser hvordan jeg har tapet tastaturet sammen.
Øystein: Ja. Jeg ser mye teip på din, og det ser ikke solid ut.
Tore: Ja, ok. Så var ikke denne så solid. De trakk faktisk tilbake denne modellen, så jeg kan dra for å få byttet tastaturet på denne.
Øystein: Interessant-
Tore: Ja. Så det er en av tingene jeg liker med Apple. De har denne verdensomspennende garantien, så når jeg trenger å få noe reparert, spør de ikke engang etter kvittering.
Øystein: Ja, fordi de er de eneste som selger det.
Tore: De er de eneste som selger det, riktig.
Øystein: Eller de har videreselgere, men fortsatt.
Tore: Ja, nettopp. Så det liker jeg. Du har en verdensomspennende garanti, og om noe går fryktelig galt med den, har du alltid noen å dra til for å reparere den … Men for å være ærlig så går det nedover med MacBook Pro. Den er blitt verre og verre for hver modell. Den brukte å være veldig bra da jeg byttet fra PC. Jeg hadde brukt PC-er i sikkert 25 år, og da byttet jeg til MacBook Pro, og …. det jeg produserte doblet seg, triplet seg fordi jeg fikk gjort så mye mer, raskere. Så produksjonen min økte betraktelig.
Øystein: Ja vel ja, det er jo noe.
Tore: Og det er et verktøy som jeg bruker hele tiden. Jeg mener, jeg bruker datamaskinen min sånn 10 til 15 timer per dag. Okei, ikke 15, men iallfall 10 timer per dag. Så det er … verdt prisen. Jeg mener, om du teller prisen per time, er det ikke så mye.
Øystein: Ja. Nei, men du kan få samme kvalitet om du kjøper en skikkelig Chromebook eller en skikkelig PC i den samme prisklassen. Du kan ikke få en Chromebook som er så dyr, men i en av de dyrere Chromebookene, vil jeg si at du får de samme tingene som du nevner der. Da jeg gikk fra PC til Chromebook, økte produktiviteten sinnsykt mye. Og jeg tror jeg har hatt den i tre år, nå. Den er som ny. Det er ikke noe som går saktere. Og jeg tror jeg kjører … for det er noe folk sier om å kjøpe Chromebook; den har ikke nok minne. Denne har åtte giga med RAM, og jeg tror jeg har 50 faner åpne, 20 av dem med regneark, på samme tid. Fordi det har tatt all RAM-en, men det går aldri saktere. Så … for meg, er det nok.
Tore: Ja. 50 faner, det er ingenting. Det er nybegynner-tall. Du må få pumpa opp tallene.
Øystein: Ja, flere faner.
Tore: Ja, du trenger flere faner. Nei, men det er sykt. Om du har mange faner, spesielt i Chrome, tar det veldig mye minne.
Øystein: Ja, det tar alt minnet ditt.
Tore: Det tar alt minnet, ja. Ja, så om noen som lytter har noen forslag til en bærbar som kan utkonkurrere Mackbook så bare send oss en melding. Vi bytter gladelig.
Øystein: Ja. Det er en ny en som konkurrerer med MacBook Pro – Huawei, den kinesiske.
Tore: Huawei, ja.
Øystein: Ja. Den er høyt priset, den også. Jeg tror den går opptil 2000 euro … i prisklassen. Men de skal være … Jeg hører om mange som bytter fra MacBook Pro til den nå.
Tore: Men det er en kinesisk en.
Øystein: Ja, men det er MacBook også.
Tore: Så, du får-
Øystein: MacBook er også en kinesisk en.
Tore: Det er et amerikansk selskap.
Øystein: Okei.
Tore: Den er designet i USA; den er satt sammen i Kina. Men Huawei er et kinesisk selskap, så du får spionvaren inkludert.
Øystein: Ja, jeg vet ikke om jeg skal kommentere på det.
Tore: Ja, nei du har jo … Nå høres jeg ut som Alex Jones, her.
Øystein: Det er mange konspirasjoner.
Tore: Ja, mange konspirasjoner. Ok.
Taler 1: Du lytter til The Topcontent Podcast. Få ditt eget førsteklasses innhold fra topcontent.com.
Tore: Vi fortsetter, ja. Så Google Docs, Google Suite, fungerer smertefritt, det er vidunderlig. Vi bruker det til e-poster, og vi bruker det til dokumenter. En av de tingene jeg virkelig liker med Google Suite og dokumentene, er regnearkene når du samarbeider.
Øystein: Ja, definitivt.
Tore: Definitivt, ja. Så, før det brukte vi en kombinasjon av Dropbox og Excel. Og da måtte du alltid: «Lukk fila så jeg får åpnet den.» Og noen måtte lukke den, og da var det sånn: «Jeg lukket den.»
Tore: «Nei, vent, Dropbox har ikke oppdatert enda. Å pokker, jeg åpnet det. Å, det er en motstridende kopi – slett den.»
Tore: «Hvilken, din motstridende eller min motstridende?»
Øystein: Det var noe pes, vi måtte sende skjermbilder via e-post for å avgjøre hvilken som skulle slettes.
Tore: Ja … Men med Google Spreadsheet er det ikke noe problem.
Øystein: Nei.
Tore: Det er til og med morsomt å samarbeide. Du kan se når den andre personen begynner å taste. Du kan se hvilken celle de aktivt ser på der og da.
Øystein: Ja. Du kan følge noen som skriver en artikkel og si: «Å, dette skulle du ikke ha skrevet,» så kan de fjerne det.
Tore: Ja, nettopp. Det var en skrivefeil, og du oppdaget det, og den andre personen oppdaget det … Ja, det er kult. Dropbox.
Øystein: Ja. Jeg tror Dropbox er noe som begynner å tilhøre fortiden, iallfall for vår del. Vi bruker det fortsatt til sikkerhetskopi for produksjonsgruppa vår. Så alt vi produserer har vi en kopi av i Dropbox i tilfelle kundene våre – noe som skjer ganske ofte – mister innholdet sitt. Nettstedet deres går ned som følge av en dårlig tilbyder eller noe, og vi er de eneste som har innholdet, da, siden vi bruker å ta sikkerhetskopi. Jeg tror ikke Dropbox er … Hvordan sier man det? Jeg tror ikke Dropbox er den eneste løsningen. Jeg tror det finnes mange bedre alternativer vi kunne benyttet for den … sikkerhetskopien.
Tore: Ja. Så vi har en sikkerhetskopi mange steder. Hele produksjonssystemet vårt har en sikkerhetskopi; daglig, per time og på lengre basis. Og ja, filene er lagret i Dropbox. Og hver gang vi sender en e-post lagres de for alltid.
Øystein: Ja. Vi har det, også. Vi ville hatt sikkerhetskopien, til og med i Google Suites.
Tore: Ja. Vi har hatt kunder som har kommet til oss og sagt at de mistet et nettsted. De spurte oss liksom: «Har dere innholdet?» Liksom: «Hvorfor trenger dere innholdet igjen?» Så bare: «Ja, vi mistet nettstedet.» Så de mister nettstedet, de hadde ikke sikkerhetskopi og må reprodusere alt.
Øystein: Uforberedt.
Tore: Ja … Vi har alt.
Øystein: Ja, og vi har årevis tilbake i tid også. Så om noen kommer til oss i dag og sier: «Jeg bestilte innhold fra dere i 2015. Jeg har mistet det. Har dere det?» «Ja, det har vi.»
Tore: Ja, det har vi.
Øystein: Vi har det, definitivt.
Tore: Jeg tror vi har alle versjoner. «Ønsker du den korrekturleste versjonen eller kladden?» Jeg mener, vi har det også.
Øystein: Vi har begge, ja.
Tore: Ja, vi har alle versjoner av det.
Øystein: Innholdet må kanskje oppdateres, da. Ikke relevant lengre, siden det var laget for lenge siden.
Tore: Ja. Det er et godt mersalg. Vi kan oppdatere innholdet for deg, så du får 2019-versjonen.
Øystein: Vi kunne begynt å selge forsikring på innhold. Om du mister innholdet, kan du legge til forsikring.
Tore: Ja. Det er bra mersalg-
Øystein: For 10 år-
Tore: «Vi vil ha forsikring på det innholdet.»«Hva mener du?»
Tore: «Ja. Om du ødelegger det, vil vi erstatte det.»
Øystein: Om noen skriver om uten ditt samtykke, kan vi gi det til deg på nytt.
Tore: Ja, vi kan gi det til deg på nytt … Kanskje vi skulle hatt en form for mersalg, som det der.
Øystein: Så mange forretningsideer som melder seg, nå.
Tore: Ja. Det er som når du kjøper noe i butikken, som når du kjøper en mobiltelefon eller en skriver, og de må argumentere for forsikring. «Har du forsikring?» Jeg kjøpte en skriver en gang, en Epson, den billigste de hadde. Den kostet 40 euro eller noe, og du vet at 25 euro av det er for blekket. Så det er en skriver til 15 euro. Og … dama bak disken spurte meg: «Vil du ha forsikring?»
Tore: Jeg bare: «Hvor mye for forsikring?»
Tore: Hun svarte: «Ja, det er 39 euro.»
Øystein: Per år?
Tore: Ja, per år. Og jeg bare: «Hva? Er du seriøs? Jeg mener, skriveren koster 45 euro. Tror du jeg trenger forsikring for 39? Hva skal det dekke?»
Øystein: Seks euro.
Tore: Ja, seks euro. Det var … Og da sa hun: «Ja, men vi må spørre. Sjefen vår sier at vi må spørre.» De har et manus de må følge, de må spørre alle sammen.
Øystein: Jeg forstår om du vil forsikre den bærbare PC-en eller mobiltelefonen, for den kan du ødelegge ved å miste den i bakken, men hvordan ødelegger du en skriver? Det ville vel vært dekket av garantien, eller-
Tore: Ja-
Øystein: Om den bare ødelegges av seg selv. Ja, jeg kan ikke se noen tilfeller der du mister en skriver på bakken eller noen søler noe på skriveren din.
Tore: Nettopp … Du leverer den inn, og de sier: «Nei nei. Denne skriveren er vannskadet. Du har helt klart mistet den i en vanndam.»
Øystein: Ja, der har du det.
Tore: «Du skrev ut på-
Øystein: Jeg mistet den på toget-
Tore: Ja, jeg mistet den på toget. «Du har helt klart skrevet ut ute i regnet … Vi kan ikke erstatte dette. Dette dekkes ikke av garantien.» Nei, jeg kan ikke se at det kommer til å skje, jeg heller. Hvordan ødelegger du en skriver?
Øystein: Ja. Du kan ødelegge en skriver ved å si: «Jeg må ha denne utskriften raskt.» Da vil den ikke virke mer.
Tore: Ja, den vil ikke virke … Den ville sagt: «Jeg trenger mer magenta.»
Tore: «Jeg har akkurat fylt på magenta.» «Ok, jeg trenger mer cyan».
Tore: Ok, så Dropbox. Ja, vi bruker fortsatt Dropbox. Vi brukte det mye før. Nå er det bare for sikkerhetskopi.
Øystein: Ja. Så vi bruker Dropbox hver eneste dag, fordi vi trenger det til å sikkerhetskopiere. Men ikke egentlig, det er alt vi gjør med det.
Tore: Åh, vi forteller det også til alle sammen. Dette er viktig. Men sikkerhetskopier bør ikke undervurderes. Vi forteller alle som begynner hos oss at de må installere Dropbox fordi vi må sørge for at alle har en sikkerhetskopi av det de gjør. Du vet, uansett hva enn du gjør i løpet av en dag, om du ikke gjør det i … backend-systemet vårt, eller i Google Drive og holder på med regneark … Det er Bo, igjen.
Øystein: Snorker.
Tore: Ja. Han er ikke Dropbox-bruker.
Øystein: Nei, ikke enda.
Tore: Ikke enda. Ja, så om du gjør noe, bruker Word, og du korrekturleser noe og lagrer det, må du ta en sikkerhetskopi.
Øystein: Ja. Så vi gjør alt i skyen, på én måte eller en annen, så det å lagre lokalt er aldri en løsning for oss.
Tore: Ja. Du gjør alt i skyen fordi du har Chrome.
Øystein: Ja. Det jeg mener er at vi trenger den type sikkerhetskopier i skyen, som Dropbox.
Tore: Ja, nettopp-
Øystein: Eller noe-
Tore: Vi må ha en skytjeneste-
Øystein: Ja. Om ikke Dropbox, så noe annet.
Tore: Ja, nettopp.
Øystein: For det å lagre filer lokalt, er en forferdelig idé fordi MacBook Pro-en din virker i det ene øyeblikket, men ikke i det neste.
Tore: Ja. Så for eksempel, akkurat nå tar vi opp, og vi har snakket i 37 minutter. Så snart jeg trykker på stoppknappen vil det lagres i Dropbox.
Øystein: Ja … Men den gjør fortsatt dette offline, ikke sant?
Tore: Ja, den gjør dette offline.
Øystein: Så om den feiler nå, har vi mistet det?
Tore: Ja, vi har mistet det.
Øystein: Så om vi istedenfor brukte… Vi bruker QuickTime nå, ikke sant?
Tore: Ja, vi bruker QuickTime-
Øystein: Skrivebordsversjon.
Tore: Ja.
Øystein: Om vi for eksempel brukte en Chrome-utvidelse i Chromebook
Tore: Ah, Chrome-utvidelsen-
Øystein: Ville dette blitt lagret underveis.
Tore: Er du sikker på det?
Øystein: Jeg er ganske sikker.
Tore: Du er ganske sikker?
Øystein: Ganske sikker.
Tore: Kanskje vi bør gjøre det istedenfor.
Øystein: Ja. Vi kan prøve og se hva som skjer.
Tore: Ja.
Øystein: Om vi ikke har noe internett.
Tore: Ja. Kanskje vi begge skal ta opp, så har vi to mikrofoner.
Øystein: Ja. I tilfelle vi snakker i nesten en time.
Tore: Ja, nettopp. For MacBooken min, være seg MacBook, den er … litt gammel, og noen ganger slår den seg bare av. Batteriet mitt er fullstendig rasert.
Øystein: Ja, men du har i strømmen nå, ikke sant?
Tore: Ja, jeg har i strømmen akkurat nå. Du har vel lagt merke til at jeg alltid har med lader når jeg går inn på møterommet.
Øystein: Den slår seg bare av?
Tore: Ja, den kan slå seg av nå. Jeg har strengt tatt ikke noe batteri igjen.
Øystein: Det er galskap.
Tore: Vel, batteriet er-
Øystein: Hvor lenge hadde du det?
Tore: Det er vel to og et halvt år gammelt. To år, kanskje.
Øystein: Interessant, for Chromebooken min, den har jeg hatt i tre år.
Tore: Å, Chromebooken min. Ja, ok.
Øystein: Og batterikapasiteten brukte å være på ti timer, uten lading. Nå har den blitt litt dårligere. Den er på åtte timer.
Tore: Ja. Har du prøvd det?
Øystein: Ja, jeg prøver hver gang jeg ikke… Om jeg jobber hjemmefra, som jeg gjør hver onsdag, så kobler jeg ikke til strømmen før på slutten av dagen.
Tore: Ok.
Øystein: Om jeg gjør noe tungt, som å bruke Google Meet til videosamtaler, bruker den mye mer strøm. Da ville jeg nok sannsynligvis måtte ha koblet til strømmen etter lunsj eller noe. Men det varer i mange timer.
Tore: Jeg er imponert.
Øystein: Ja, det er ganske bra. Du skulle skaffet deg en.
Tore: Jeg skulle ha skaffet meg en, ja. Jeg skulle skaffet meg en bare for å prøve den ut.
Øystein: Ja. Den er billig så du har ikke noe å tape, bortsett fra 400 euro.
Tore: Ja, 400 euro.
Øystein: Ingenting å tape.
Tore: Ingenting å tape, 400 euro. Kanskje jeg kan selge den senere eller gi den bort til noen.
Øystein: Ja … gave.
Tore: Gaver til jul.
Øystein: Det er lenge igjen.
Tore: En gave til 400 euro, det er en heftig gave.
Øystein: Ja, til en spesiell.
Tore: En spesiell, ja. Ok, så Dropbox har vi snakket om, Gmail har vi snakket om, Pipedrive har vi snakket om?
Øystein: Ja, vi gjorde det i forrige episode.
Tore: Ja, så vi har snakket om det. Officevibe også. Det er et verktøy vi bruker.
Øystein: Ja, systemet vårt for ansattes tilfredshet.
Tore: Lyden du hørte nå nettopp, var noen som Slacket.
Øystein: Ja. Du skulle ha mutet det.
Tore: Jeg skulle ha mutet det, ja.
Øystein: Så Officevibe er systemet vårt for ansattes tilfredshet, som sender ut undersøkelser hver uke, til – tror jeg – alle ansatte og stiller spørsmål og gir dem avstemninger om hvordan det er å jobbe hos Topcontent. Og disse spørsmålene endrer seg for hver gang, tror jeg. Ulike variasjoner av spørsmål, servert på ulike måter, for å hele tiden motta tilbakemeldinger fra ansatte. Det gir oss en poengsum for tilfredshet, som vi kan se på når vi skal forbedre oss og finne ut hvor gode arbeidsgivere vi er.
Tore: Hvor gode arbeidsgivere vi er, ja. Hvor fornøyde medarbeiderne er.
Øystein: Ja, nettopp.
Tore: Så det er et automatisk system for å måle lykke.
Øystein: Ja.
Tore: Tilfredshet.
Øystein: Ja. Så mange folk har alltid lyst til å vite hvordan kundene har det, så de foretar kundeundersøkelser hele tiden. Det gjør vi også, men ikke mange folk bruker eller måler ansattes tilfredshet på den måten. Fordi, la oss innse det, de er den mest verdifulle ressursen vi har, de ansatte. Det er veldig viktig for oss at de er lykkelige, og vi vil vite det umiddelbart dersom det er noe med vår organisasjon folk ikke liker. Og vi vet det umiddelbart med Officevibe.
Tore: Ja. Vi hadde en situasjon der poengsummen plutselig hadde falt. Vi så det og visste da at: «Oi, shit, noe står på.»
Øystein: Ja. Og du kan bryte ned poengsummen på ulike områder. Om det er stress på arbeidsplassen, deres personlige velvære eller noe, forholdet til en leder. Du kan gå inn å se hvilket område det er, og vi kan finne ut hva som skjedde der og hvorfor det gikk nedover, og så kan vi fikse problemet før det eskalerer til å bli et mye større problem der folk drar fra oss og liknende.
Tore: Ja, nettopp. Jeg tror … poengsummen du får i Officevibe bør kombineres med turnoveren. For om du kun ser på Officevibe, er det vanskelig å vite om folk faktisk er tilfredse eller ikke, eller om det bare er noe de trykker seg igjennom. Men om du kombinerer det med … turnoveren for ansatte, altså hvor ofte folk slutter og begynner, får du en god forståelse for helsa i organisasjonen din. Er Bo trøtt?
Øystein: Ja.
Tore: Ja, han snorker. Det er slutten av dagen, vi tar opp dette kl. 17:00.
Øystein: Ja. Bo har hatt en full dag på kontoret, nå. Han er klar for middag.
Tore: Han er klar for middag, ja.
Øystein: Han tar seg en før-middags-blund.
Tore: Før-middags-blund, ja. Ja, så vi kan anbefale Officevibe?
Øystein: Ja … For jeg ikke har mye kunnskap om liknende produkter. Jeg vet ikke hvilke alternativer det er for vi har aldri sett på noen alternativer. Vi er så fornøyd med programvaren.
Tore: Ja.
Øystein: Jeg tror det gir oss gode beregninger og gir alle i ledelsen, for eksempel, en innsikt i hvordan våre ansatte har det. Det er enkelt å finne informasjonen også. Det er enkelt å se, gå inn i og når som helst sjekke om folk er fornøyde.
Tore: Ja. Det er også bra for HR-avdelingen, siden det alltid er et problem eller en utfordring for HR å få tall, få KPI-ene, på jobben sin.
Øystein: Ja, og se hva jeg gjør bra eller-
Tore: Ja-
Øystein: De vet aldri-
Tore: Ja. Du jobber jo i salg, så det er på en måte enkelt.
Øystein: Ja, vi har tallene.
Tore: Vi har tallene, ja. Som hvor mye penger tjente vi?
Øystein: Ja, nettopp.
Tore: Det er et veldig bra tall. Det er enten der, eller ikke. Men når du snakker om folk; hvordan de føler seg, om de er glade, ikke glade, om de vil forlate oss, om de ikke vil forlate oss, det er mye vanskeligere. Det er mye mer kompleks.
Øystein: Ja. Å gå rundt og spørre de ansatte om de er fornøyde; det gir ikke mye ordentlig data. Du må sende dem … skikkelige spørsmål og gå i detalj slik at de kan svare ærlig og tillitsfullt, eller hvorvidt de vil dele navn kan de velge. Og du får en mye ærligere … tilbakemelding fordi, la oss innse det, at om du får muligheten til å gjøre noe på telefonen eller datamaskinen, når ingen ser på, vil du svare ærligere. Spesielt om du er anonym, tror jeg. Så vi får en mye ærligere tilbakemelding, slik at vi kan stole mer på poengsummen også.
Tore: Ja, sant. Jeg tror vi til og med får en høyere poengsum bare for å ha … bare for å spørre folk hvordan de har det. Fordi vi leser alt som kommer inn, og vi svarer også. Jeg tror det hjelper, også. Det tvinger oss på en måte til å bli et bedre … selskap, en bedre organisasjon.
Øystein: Ja. Og alle blir hørt siden alle får denne tjenesten. Det er ikke slik at noen får den, men ikke andre.
Tore: Ja, nettopp … Ja, vi kan anbefale det, Officevibe. Hvor finner vi det, på officevibe.com?
Øystein: Jeg vil tippe det, ja.
Taler 1: Du lytter til The Topcontent Podcast, og jeg er en profesjonell fortellerstemme-fyr.
Tore: Ok, kult. Så vi har snakket om Slack, det er nummer én, Gmail, Google Drive, Google Suite, Dropbox, som er bra for å ta sikkerhetskopi, men noe utdatert. Om du har alt i Google Suite, behøver du ikke Dropbox.
Øystein: Ja, om du har Google Drive og bruker alt der. Og om du ikke har folk i organisasjonen som bruker mye … Word- og Excel-dokumenter, om de bruker Google Docs og Google Spreadsheets, da trenger du ikke den type sikkerhetskopi av filene dine.
Tore: Ja. Det vi produserer her produserer vi i vårt system. Så vi har automatisk alt sikkerhetskopiert; alt arbeidet, alle meldingene, alt som går fram og tilbake, all tilbakemelding, alle versjonene. Ja, men om du, la oss si, ville vært et markedsføringsselskap, og vi jobbet mye med Photoshop eller Illustrator, ville jeg ansett Dropbox som mer nyttig for oss.
Øystein: Ja, det kan være.
Tore: Ja, fordi vi ville vært mer som en filorientert tjeneste.
Øystein: Ja. Om du var en grafisk designer som delte mye bilder og slike ting. Det er sikkert tjenester for det, jeg vet ikke.
Tore: Ja, kanskje de har spesielle tjenester, også.
Øystein: Det ville vært veldig bra for dem fordi det er ikke veldig bra støtte for det i Google Drive. Jeg syns ikke støtten for bilder er utrolig bra.
Tore: Det er sant. Som utviklerne våre; de har spesielle tjenester der koden deres alltid blir lastet opp. Så kanskje det samme finnes for Photoshop eller Illustrator og den type ting.
Øystein: Kanskje, bør ta en kikk på det.
Tore: Adobe Cloud, kanskje.
Øystein: Ja, og de har det … kanskje noen kan fortelle oss dersom de er grafisk designer eller en bilderedigerer. De kan fortelle oss hvordan de sikkerhetskopierer.
Tore: Kanskje vi nå fremstår som totale nybegynnere.
Øystein: Disse folka kan ingenting.
Tore: Å herregud, de har aldri hørt om det, i skyen eller hva det nå heter.
Øystein: Det er det eneste vi bruker.
Tore: Ja … Ok, så en siste ting som er litt … Som jeg bruker mye, er QuickTime.
Øystein: QuickTime?
Tore: Ja. Så for … Når du vil forklare noe for noen, så kan du enten lage bilder, skrive noe i 30 minutter, forklare i detalj hva du mener. Og mottakeren, personen i den andre enden, kan fortsatt misforstå hva du mener.
Øystein: Ja, det kan jeg sette meg inn i.
Tore: Ja. For det er veldig vanskelig å forklare ved å bruke ord. Og jeg mener, vi er et innholdsbasert selskap, vi er eksperter på å forme ord for å forklare ting, men vi vet hvor vanskelig det kan være.
Øystein: Å kommunisere med tekst.
Tore: Ja, å kommunisere med tekst. Så noen ganger må du bare vise det … Og jeg bruker QuickTime. Det kommer med MacBook Pro – denne fantastiske maskinen … Og jeg trykker bare på «ta opp skjerm» og bruker musa eller trackpadden til å klikke på det jeg må klikke på, og jeg snakker samtidig, akkurat som en skjermcast.
Øystein: Ja, akkurat.
Tore: Jeg lagrer det og sender det til noen.
Øystein: Så den tar opp skjermen samtidig som den tar opp fra mikrofonen din?
Tore: Ja.
Øystein: Ja, det er bra.
Tore: Har du det for Chromebooken din-
Øystein: Det har jeg ikke, men Chrome har mange tillegg og integrasjoner, eller utvidelser kaller de det. Jeg bruker noe de kaller Screencastify.
Tore: Screencastify?
Øystein: Ja. Og det kan i praksis ta opp. Så, det er Chrome-utvidelse. Du kan laste den ned fra Chromes markedsplass, eller hva det nå heter-
Tore: Vent, så det er en Chrome-utvidelse?
Øystein: Ja.
Tore: Så jeg kan bruke det på MacBooken min?
Øystein: Ja.
Tore: Ok.
Øystein: Men du kan bare bruke den med Chrome, ikke sant? Mens med QuickTime kan du sikkert bruke, jeg vet ikke om det noen gang ville skjedd, du trenger å vise noe på skjermen din-
Tore: Ja, 99 % av tiden er det i Chrome, på en nettside på en måte.
Øystein: Med Screencastify kan du da velge hvordan du vil. Du klikker bare på en knapp i nettleser-vinduet, og du kan velge hva du vil caste eller ta opp; om det er i nettleser-fanen eller om det er hele skjermen din. Og du kan også bruke webkameraet på samme tid. Så jeg kan dele skjerm, ta opp mikrofonen og ha ansiktet mitt nederst i hjørnet. Du kan se ansiktet mitt mens jeg snakker og viser rundt. Dette er en fin måte om du vil lage veiledninger for folk.
Tore: Ja, for det å vise ansikt, forbedrer veiledningen.
Øystein: Det gjør det mer personlig, ikke sant? Så de kan se hvem de snakker med … Sier vi når vi er på en podcast … det er rart.
Tore: Å ha ansiktet er så viktig, ja.
Øystein: Så viktig.
Tore: Kan ikke bare ha lyd … Vær så snill å lytte til vår neste podcast.
Øystein: Så med Screencastify er det litt om det å være i skyen, som vi snakket om tidligere. Når du tar opp dette, lagres det ikke lokalt først, og du slipper å deretter laste det opp til Dropbox, som jeg tror du må gjøre her.
Tore: Ja, med QuickTime lagres det i Dropbox. Jeg trykker «del med Dropbox» og sender linken.
Øystein: Ja, liknende-
Tore: Men jeg må vente på det-
Øystein: Denne går inn i… du kan velge. Den har integrasjoner, du kan velge hvor du vil at videoen skal bli sendt og lagret. Jeg bruker alltid å lagre den i Drive slik at den automatisk lastes opp til Drive, og den gir deg linken til Drive når den er ferdig. Så, i bakgrunnen, vil den bare fortsette å gjøre det.
Tore: Så hva het det; Screen?
Øystein: Screencastify.
Tore: Ok, og det er gratis?
Øystein: Det er gratis, ja. Jeg tror de har betalte alternativer. Tipper gratisversjonen er merket. Jeg bruker den ikke så mye, så jeg husker ikke. Men jeg tror det er et lite merke på bunnen, men det gjør ikke noe.
Tore: Ja. Så jeg tror dette er det beste tipset vi kan gi, altså det beste rådet vi kan gi til folk som starter opp i en fjernstyrt organisasjon eller allerede jobber i en fjernstyrt organisasjon. Når jeg nevner dette, å bruke QuickTime eller bare foreta en skjermcast, sier folk: «Å ja. Det hadde jeg aldri tenkt på.»
Øystein: Ja. Istedenfor å bruke en time på å forklare noe kan du ta opp en 5-minutters video. Den kan spilles om igjen, så mange ganger du vil.
Tore: Ja, nettopp. Gå fram og tilbake og alt. Og spesielt om du utvikler programvare, eller du har en gruppe med utviklere som utvikler for deg, og du må vise fram en feil. Det er ingenting som å vise når en feil oppstår.
Øystein: Ja. Og om du er en ikke-utvikler som trenger å forklare noe til en utvikler … Jeg snakker om meg. Jeg må hele tiden forklare til utviklere hva jeg vil, men jeg har ikke kunnskapen eller egenskapene til å si det på en utviklers måte, så jeg bare viser det. «Jeg ser denne knappen her; jeg vil ha den der, og dette ser rart ut. Kan du gjøre det annerledes?» Den type ting, og det er mye enklere enn å skrive det ned fordi du må legge til så mange skjermdumper, lage piler og sirkler overalt.
Tore: Ja. De liker det, utviklergruppen vår liker det. De har spurt oss om flere videoer av hvordan vi jobber sånn at de kan få se hva vi gjør her.
Øystein: Ja, og det er virkelig lurt.
Tore: Ja, det er virkelig lurt. Så Slack, Gmail, Google Suites, Dropbox, Officevibe og QuickTime eller Screencastify.
Øystein: Jeg bruker også Google Meet mye, det som tidligere het Google Hangouts – en videomøte-tjeneste fra Google. Og det er også bra. Du har jo åpenbart muligheten til å presentere, så du kan caste til skjermen din.
Tore: Ja, lage eller utføre et webinar.
Øystein: Eller utføre et webinar, ja. Du kan ha videomøter med masse folk der inne. Det eneste, om du snakker om å sende en video for å forklare hvordan du vil ha endret noe, kanskje en video fra Screencastify eller QuickTime er bedre siden de kan gå tilbake og spille om igjen. På den andre siden, om du har videomøte og du presenterer og viser på skjermen, så kan du samtidig ta imot spørsmål underveis, så du kan bruke skjermen annerledes.
Tore: Som: «Hva er det til venstre? Hva er det? Er det en knapp?»
Tore: «Du mener denne? Ja, det er en knapp.»
Tore: «Aha, ok.»
Øystein: Som: «Hvorfor trykket du der? Det er meningen å trykke der.»
Tore: Ja, sånne ting.
Øystein: Du har konstant tilbakemelding istedenfor at utvikleren svarer til deg med en video om hvordan han gjør det, og så må du lage en ny video om hvordan du gjør det.
Tore: Ja, det er sant.
Øystein: Jeg vet ikke om det er et virkelig scenario, men jeg kan se for meg det.
Tore: Jeg vet at den tekniske gruppen gjør alle sine scrum-møter i Hangouts.
Øystein: I Hangouts, ja.
Tore: Så de bruker det mye.
Øystein: Ja. Jeg bruker Google Meet eller Hangouts for alle mine gruppemøter og slike ting.
Tore: Hva er forskjellen på Meet og Hangouts?
Øystein: Godt spørsmål. Jeg tror de er, og jeg er ikke 100 % sikker, men jeg tror de kutter ut Hangouts og fokuserer på Google Meet.
Tore: Ok. Så det er forskjellen.
Øystein: Eller omvendt.
Tore: Én vil avsluttes og den andre er en suksess.
Øystein: Ja.
Tore: VI vet ikke hvilken.
Øystein: Men jeg tror det er Google Meet, og jeg baserer det utelukkende på at det ser nyere ut og at det ser ut som det er brukt mer tid på å utvikle det.
Tore: Okei, Meeten?
Øystein: Google Meet, ja. Det er meet.google.com.
Tore: Kanskje det bare er navnet, at de liker navnet. Vi går for dette.
Øystein: Nei, vent, nå vet jeg forskjellen.
Tore: «Denne koden er forferdelig.»
Tore: «Ja, men navnet.»
Øystein: Jeg vet forskjellen nå. Med Hangouts har du den chatte-funksjonen – du chatter fram og tilbake. Det er på en måte som Slack, men de er en konkurrent av Slack. Mens Google Meet i praksis bare er som videorom, konferanserom, hvor du i kalenderen kan trykke på en hendelse. Alle kan se den samme linken, og du trykker på linken og får opp det samme viriuelle møterommet. Det er forskjellen.
Tore: Ok. Så Hangouts var den første versjonen, som da du plutselig kunne chatte med … dine google-kontakter?
Øystein: Ja, nettopp.
Tore: Ja. Og du fikk denne pop-upen om at denne personen ville snakke med deg. Tillater du det eller ikke? Og alle trykte nei.
Øystein: Ja, nettopp. Ja, det var begynnelsen.
Tore: Det var Hangouts. De skulle ikke ha stilt det spørsmålet. Det ødela virkelig tjenesten.
Øystein: Ja, de hadde det i Gmail, husker jeg, nede i bunnen slik som i Hangouts. Som, vil du snakke med denne personen? Hva er dette, liksom? Men Google Meet synes jeg er veldig bra. Det er enkelt å starte samtaler, og du kan invitere folk til den. Og du kan til og med bli med, det så jeg her om dagen. Når du trykker at du vil dele linken, kan du til og med bli med via telefon. Så om du har … om du ikke har appen eller noe, ringer du et telefonnummer.
Tore: Virkelig?
Øystein: Det er oppført når du deler den. Og du har en pinkode, så om du er på farten trenger du ikke å ha internett engang. Og om noen skal i et møte som du egentlig skulle vært i, kan du ringe opp det nummeret og bli med via telefonen, sånn at du kan lytte til møtet.
Tore: Kult. Hvor ofte skjer det, tror du?
Øystein: Aldri med meg. Om jeg er et sted uten internett, sier jeg: «Ja, jeg kan sikkert droppe dette møtet.»
Tore: Ja … Du roter deg aldri inn i den situasjonen at du har et møte, men ikke internett.
Øystein: Nei, nettopp. Det er 2019. Det skjer ikke at du ikke har internett.
Tore: Ikke dra til Afrika … Nei, de har vel internett.
Øystein: De har internett i Afrika.
Tore: De har absolutt internett i Afrika, ja. I hvert fall om du dømmer ut i fra søppelposten min, så har de det … Ja, men du drar ikke opp på Kilimanjaro, kanskje, om du har et viktig styremøte nært forestående.
Øystein: Om jeg kom meg til Kilimanjaro, ville jeg nok ha lagt igjen telefonen nede – eller ville jeg?
Tore: Jeg vet ikke, du vil jo ha telefonen. Jeg mener, Chromebooken din har jo utrolige åtte timer med batterikapasitet. Hvor mye trenger du for å gå Kilimanjaro?
Øystein: Trolig mer.
Tore: Trolig mer, ja.
Øystein: Med mindre du har et helikopter.
Tore: Med mindre du har et helikopter, ja … Det ville tatt bort glamouren, da … Så Slack, Gmail, Skype. Bruker vi Skype? Ja, vi bruker Skype.
Øystein: Ja, jeg bruker Skype når jeg snakker med kunder. Mange folk er fortsatt gira på Skype. Vi bruker det mye.
Tore: Det er mer for … kommunikasjon utenfor vår-
Øystein: Mellom organisasjoner, ja.
Tore: Jeg har sett at mange, at vi har begynt å bli invitert til Slack.
Øystein: Til forskjellige, ja-
Tore: Til kunder, deres Slack.
Øystein: Ja, jeg får det også noen ganger. De har en annen, så de inviterer til sin arbeidsplass.
Tore: Ja. Det er ganske bra. Det er kult.
Øystein: Men vil du det? Så du begrenser den personen til kun én kanal eller noe-
Tore: Ja, de gjør det. Jeg lurer på om det må bety at de betaler for oss. Altså, om de-
Øystein: Jeg tror ikke-
Tore: For vi betaler jo. I Slack betaler du per bruker-
Øystein: Kanskje det faller innunder gratisversjonen.
Tore: Ja, kanskje det. Jeg mener, om de har gratisversjonen er det så klart gratis. Men om de bruker premiumversjonen og betaler for den, betyr jo det at de betaler … avgift for alle tilbydere de legger til.
Øystein: Kanskje. Den avgiften er jo sikkert én euro, da.
Tore: Nei, jeg tror det er to euro per måned. Ja, jeg er seriøs. Vi betaler … jeg tror det er 2000 euro i avgift til Slack.
Øystein: Vi må se nærmere på det. Om det er sant, eller om du bare sier ting.
Tore: Nei. Hvorfor?
Øystein: Jeg snakker om når du legger til andre på din Slack. For de har allerede en Slack-konto.
Tore: Nei.
Øystein: De er allerede på arbeidsplassen.
Tore: Nei, så du får nye Slack-kontoer.
Øystein: Men du bytter bare arbeidsplassen til-
Tore: Nei. Ja, nei, du får en invitasjon og kan lage en egen bruker.
Øystein: Å ja, ok.
Tore: Så om de har premium, må de betale for det. Det sier jo mye om oss da, at de er villige til å betale en månedlig avgift bare for å kommunisere med oss. Det er ganske kult.
Øystein: Ja. Dette skjer ofte.
Tore: Ja, det skjer hver dag … Nei, de fleste kundene bruker enten Skype eller e-post.
Øystein: Skype eller e-post, ja, definitivt.
Tore: Ingen bruker telefon.
Øystein: Nei, veldig sjeldent. Om du skal ringe noen, er det via Skype.
Tore: Ja.
Øystein: Eller Google Meet.
Tore: Ja. Som et telefonnummer. Er du rar, eller? Hva er dette?
Øystein: Hver gang noen ringer meg på telefonen, blir jeg redd. Det er den milleniale … åh, shit.
Tore: Ja. Så dette er kanskje … Men jeg mener; vi er i nettmarkedsbransjen, så alle, alle kundene våre, jobber aktivt på internett, interwebben, tubene.
Øystein: Alle kundene våre er bedrifter på nett.
Tore: Ja. Så det gir mening at de ikke ringer. De er vant til tjenester på nettet.
Øystein: Jeg har noen kunder som foretrekker en telefonsamtale, og det er helt greit. Men jeg blir … Det er rart å motta en telefonsamtale. Det er sjeldnere og sjeldnere at man tar imot en faktisk telefonsamtale.
Tore: Ja … Kanskje vi skulle ringt kundene våre oftere.
Øystein: Tror du de ville satt pris på det?
Tore: Jeg mener, du sa akkurat at du ble redd-
Øystein: Ja, jeg blir redd-
Tore: Kanskje de er som deg … Kanskje de ikke liker det.
Øystein: Ja.
Tore: Men vi har også kommunikasjon av den gamle sorten på vei. Vi skal gjøre noe markedsføring via sneglepost … Så vi kommer til å sende ut sneglepost.
Øystein: Brevpost – ekte post rett i postkassa.
Tore: Ja, ekte post.
Øystein: Papir.
Tore: Papir rett i hånda. Du kan ta på det. Det er fysisk, det er atomer.
Øystein: Det er rart. Det var et tre, og nå er det et materiale brukt til markedsføring.
Tore: Akkurat, det brukte å være et tre. Det er ikke umiddelbart levert. Du kan henge det opp hjemme og vise det til folk uten å trykke på telefonen din.
Øystein: Ja, det er ganske kult.
Tore: Det er ganske kult, ja.
Øystein: Old school, oppdager post.
Tore: Ja. Så vi skal prøve å gjøre det. Det går ut i neste uke eller noe sånt, og vi får se om vi får noe svar på det. Og vi kommer til å skrive på bloggen hvor mange folk som besvarte.
Øystein: Men å få fysisk post er ganske fint.
Tore: Ja.
Øystein: For det er jo enda eldre teknologi, skulle jeg til å si, men det er en slags gest. Om jeg får et brev som er adressert til meg, kanskje med håndskrevet adresse, da blir jeg ivrig … Men så er det en regning. Men det føles bra.
Tore: Håndskrevne regninger?
Øystein: Vi er på Malta.
Tore: Ja, av og til gjør du det. Det er sant.
Øystein: Noen glemte å forsikre skriveren sin, så … Vi er et skriverreparasjons-selskap.
Tore: Ja. Så det blir sendt ut neste uke, og vi vil dele all statistikken med alle som slår følge med oss på bloggen vår.
Øystein: Ja, fullstendig åpent, som alltid.
Tore: Skal vi avslutte med det?
Øystein: Ja. Jeg tror vi avslutter der. Vi er på timesmerket nå, det er bra nok for en podcast.
Tore: Ja, det er bra for en podcast.
Øystein: Om du hørte på oss helt til slutten er det imponerende.
Tore: Ja, gratulerer … Vi liker deg virkelig. Dette var den andre podcasten med Tore og Øystein fra Topcontent. Så, hva gjør vi, Øystein?
Øystein: Vi selger innhold og oversettelser av høy kvalitet, og slagordet vårt er at vi skriver tekster og oversettelser som søkemotorene elsker. Hovedfokuset vårt er å sørge for at kundene våre skinner i Googles øyne.
Tore: Nettopp. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Om du vil være på topp, trenger du Topcontent.
Øystein: Definitivt.
Tore: Ja. Takk for at du lyttet, og ha det bra.
Øystein: Ha det bra.
Taler 1: Du har lyttet til The Topcontent Podcast. For flere interessante markedsføringstips kan du besøke nettsiden vår, topcontent.com, eller abonnere på denne podcasten. Om du vil ha topp innhold til nettstedet ditt, besøk oss på topcontent.com for å få et gratis tilbud. Stay awesome!
